Århus: Kolmule – og den fantastiske Gamle By!

Kanskje leste du første avsnitt fra vår roadtrip off-season til Danmark, med fokus på Skagen? Her fortsetter vår lille reisebeskrivelse, som startet med at jeg for kort tid siden skulle prøvekjøre en Volvo V60 D4, stasjonsvognen som jeg synes er Volvos mest vellykte modell akkurat nå. I dette tilfellet med en dieselmotor med 190 hk, som jeg også rangerer som et særlig vellykket produkt.

Med andre ord er dette en bil som passer spesielt godt på de lange turene, og hva gjør vi da? Spørsmålet stilte jeg til kona. Hun svarte med å foreslå en roadtrip til Danmark.

– Vi har hatt mange fine sommerferier der. La oss teste om landet har noe å by på også utenom ferietid med strandliv og bading, foreslo hun.

Og slik ble det til at vi en grytidlig morgen kjørte mot Larvik og Color Lines SuperSpeed 2 for overfart til Hirtshals og en liten uke i vårt koselige og flate naboland; der det som kjent er deilig å være norsk…

Slik så Århus-gatene ut mot slutten av 1800-tallet.

Tidsriktig og innbydende bakverk i bakeriutsalget i Den Gamle By.

Gode motorveier

Kvalitet opplevde vi fort var en glimrende kort-beskrivelse av Volvoen også. I komfort-modus kom bilens fremragende langturegenskaper virkelig til sin rett. Vi gjorde Danmark «litt på tvers», fra Hirtshals innom Skagen, Århus, Odense og København. Dette betyr for en stor del meget gode motorveier med fartsgrense på 130 km/t. I denne marsjfarten stortrivdes V60 D4. Motorlyden var knapt hørbar, og med Euro 6-motor og AdBlue behøv de vi heller ikke ha dårlig samvittighet for helseskadelige utslipp.

Og når vi snakker om utslipp: Med et snittforbruk for hele turen på hyggelige 0,6 l/mil, var vi ingen storsyndere på CO2 heller. På hele turen vår – 779 kilometer – brukte vi drøyt 46,5 liter diesel.

Les også: Skagen: Jo, Danmark er deilig også utenfor sommerferien!

Sogneprestens enke

Noe av det som festet seg sterkest i minnet fra turen, var besøket i Den Gamle By i Århus. Hvilken opplevelse!

Som da vi møtte presteenken i 1860-årene, som fortalte oss om sin skjebne:

– Jeg har vært enke etter sognepresten i 20 år, og her i Danmark er det tradisjon for at enken gifter seg med den nye presten. Men han var dessverre allerede gift. Så dermed sto jeg alene igjen, men heldigvis er det opprettet et legat som sikrer oss som forblir enker – og at vi dermed unngår å havne på fattighuset, fortalte hun, før hun gikk ut i bakgården for å gjøre rent på utedoen, med følgende avskjedsreplikk:

– Dere må ikke bruke dassen, jeg venter på dasstømmeren!

– Dere må ikke bruke dassen, jeg venter på tømming, sa presteenken i 1860.

Overraskelse fra havet

På samme vis møtte vi tidsriktige personer fra sin respektive tidsalder, som ellers var siste halvdel av 1920-tallet og 1974, og lærte mye hele veien om vår nære fortid.

Ford-forhandleren fra 1924, for eksempel, var en opplevelse med T-Ford som gjennomgangstema, både i salgslokale og på verksted.

Det var rett og slett en fantastisk vandring gjennom vår nære historie, levendegjort i all hovedsak av pensjonister, som med stor innlevelse tolket sine respektive roller!

Når man, som meg, er vokst opp mer og mindre i fjæra i Rørvik, med storhavet som nærmeste nabo, og på en tid da det vi fikk fra havet var en langt mer sentral del av kostholdet enn det er i dag, så ville jeg ikke ha ventet å få en hittil ukjent matopplevelse med fisk – i Danmark. Men det skulle det vise seg at vi fikk!

Ikke hadde vi smakt kolmule før, men hvorfor ikke prøve? Og det ga mersmak!

Kolmule spiser vi gjerne igjen!

Restaurant Rømer på Aaboulevarden ble vi servert en fiskegryte basert på kolmule, en fiskeart jeg hittil har forbundet bare med industriell utnyttelse til fiskemel og lignende. Det eneste jeg forbandt med kolmule frem til Rømer-besøket, var melding om fiske på radio på 1950-tallet. Der ble det rapport om kolmule sammen med mussa og andre eksotiske arter.

Og så viste det seg at denne torskefisken, som helst oppholder seg på dypt vann, var en smaksmessig opplevelse. Tilberedning og krydring var perfekt, og fiskekjøttet helt ypperlig! Har DU noen gang sett kolmule på en norsk restaurantmeny?

Vi legger gjerne igjen litt ros til betjeningen også i restaurant Rømer – oppmerksomme, hyggelige og alltid kjapt på plass når det gjaldt. Godt jobba!

Radisson Blu var vårt supre hotell i Århus.

Gode hotell-opplevelser

Våre hotell-opplevelser på turen ble også veldig gode, mye takket være grundige forberedelser og anbefalinger fra venner og kolleger.

Det startet altså med en deilig suite på hyggelige Skagen Hotel, der det virkelig var lett å føle seg hjemme.

Slik var mottakelsen også på Radisson Blu i Århus og Hotel Odeon i Odense. De tre hotellene var svært så forskjellige, fra Skagen Hotel som har fått mange år på baken etter hvert, og som er forholdsvis lite, til de to store og nesten nye hotellene i Århus og Odense.

I innkjørselen en bensinpumpe fra 1920-tallet, og i gården en T-Ford som venter på service.

Slik så det ut inne i jernvarehandelen den gang da…

Klassehotell

Radisson Blu Hotel Scandinavia ligger i det skandinaviske senter i Århus, omtrent så sentralt som man kan bo i Danmarks nest største by. Dette er et klassehotell med nærmere 250 rom. Spanderer man – som oss – rom i øvre etasjer, får man en fantastisk utsikt over byen. Alt er nytt og fint, og her vet man virkelig hva service er!

Ikke bare kom resepsjonisten løpende etter med en paraply fordi det var utrygt for regn – han tilbød seg gjerne også å bli med et stykke på veien for å sikre at vi kom til rett sted! Særdeles bra!!

Aaboulevarden, for å avrunde om Århus, bør avlegges besøk når du besøker denne byen; en veldig hyggelig gate med fristende spisesteder.

Og skulle du behøve en liten matbit mellom lunsj og middag, er brune Raadhus Kafé et glimrende alternativ…

I neste avsnitt går turen videre til Fyn og Odense, H.C. Andersens hjemby.

Følg med!

Vår trofaste følgesvenn på turen var en Volvo V60 D4, og den overbeviste like mye som Danmark og danskene!

Følg og lik oss:

Legg igjen en kommentar