Frank Williksen
Mobil +47 922 61 064

Bilgal journalist som interesserer seg for alt med hjul og motor.

Les mer om meg

Dette er ekstra viktig nå: Pass på kjølevannet!

piggfri kjøring
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on email
Tips en venn

Bildet over: Det er mye å huske på nå som vinteren kommer susende: Dekk, bremsevæske og kjølevann er viktig. Så det er bare å sette i gang! Og du som leser bilstoff.no blir stadig oppdatert! (Foto: Nokian)

 

Grunnen til at du har kjølevann på radiatoren er enkel: Vann kjøler så bra. Rent vann har svært høy varmekapasitet, og koster ikke så mye. Dessuten finnes det nesten over alt. Men vann blir gjerne is.

Om det da ikke er tilsatt frostvæske. Og nå finnes det vannfrie slike!

Av Stein Bekkevold

Men aller først: Varmekapasitet? Det er et mål på hvor mye varme (altså energi) som må inn et stoff for å heve temperaturen der. Evnen måles i joule per grad kelvin. Dette fordi joule i internasjonalt regelverk beskriver energimengde, mens kelvin er gradene du måler varmen med.

Uansett hva slags flytende kjølemedium vi ser på, så er det vanskelig å slå vannets evne. Men utfordringen med kjølevann er jo at det kan koke, og at motorens metalldeler ruster, irrer, korroderer. Moderne kjølevæsker inneholder glykol, som øker kokepunktet. Grunnen til korrosjon er at vann inneholder oksygen – det heter jo H2O på kjemisk. Altså må motoren og dens mekanikk beskyttes.

Stoffet som gjør oksygen ufarlig heter korrosjons-inhibitor.

Glykol

Vann blir fort til is i kulde. En liter vann – 10 dm3 – som blir is får økt volum, 11 dm3. Da kan motorblokk, topplokk og alle vannholdige deler sprekke. Dessuten pumpes vann med issørpe dårligere rundt i motoren. Så kjølevannet må tilsettes frostvæske.

Frostvæsken kan være etylenglykol, di-etylenglykol eller propylenglykol. Dessuten finnes poly-alkylenglykol. Dette stoffet er svært effektivt, men vanlige biler skal visstnok ikke trenge det.

Kjølevannet trenger også korrosjons-inhibitor. Dette er stoff som hindrer rød rust på stål, hvit korrosjon på aluminium og grønt irr på kobber. Virkemåten er å nøytralisere det skadelige. Og det skadelige er oksygen, hydrogensulfid og karbondioksid.

Oksygen som tærer på jern/stål og aluminium nøytraliseres med hydrazin, som lager vann av det. Vi kan også bruke ulike aminer. Og kobber beskyttes effektivt med noe snålt som heter benzo-triazol.

Så hva er frostvæske?

Etylenglykol er nok den aller vanligste, og jobben den gjør er altså å holde kjølevannet flytende selv i mange minusgrader. Stoffet er en organisk forbindelse med formel (CH2OH2) om du gidder. I tillegg til å være en flott frostvæske, brukes stoffet i produksjon av noen viktige plastfibre: polyester.

Di-etylenglykol er også organisk, men er fæle greier; stoffet smaker søtt, og lugubre vinmakere brukte det visstnok en stund for å søte vinene etter en dårlig avling. Dumt, fordi stoffet er giftig, og er nå underlagt strenge bestemmelser. Men den er visstnok en flott frostvæske, den også.

Propylenglykol er noe liknende, og begge brukes i plastproduksjon – også den skal være en flott frostvæske. Men giftig. Smaken er søt og deilig. Men altså livsfarlig. Nei, vi får nok holde oss til den gode gamle etylenglykolen! Og i mer avanserte turbodieselmotorer brukes noe helt annet: Propylen-glykol-eter. Det er ikke måte på. Og alt som slutter på -ol er en alkohol av en eller annen type. Nå vet du det også.

Om du vil være litt mer avansert, kan du jo sjekke om du kan bruke det nevnte poly-alkylen-glykol (PAG) i kjølevannet, for DET er heftige saker. Det flotte med PAG i tillegg til den robuste evnen til å hindre is i vannet er at den strengt motsetter seg all oksidering. Hør med merkeverkstedet. Om de har svaret …

Husk: Kjølevannet MÅ du sjekke før frosten setter inn. Verkstedet har en liten dings de måler kvaliteten på væsken med. Stikk innom, så sparer du eventuelt en motoroverhaling til 100 000 raske …

Vannfri frostvæske

Så var det denne rariteten som kjøler helt uten vann. Den er utviklet for å erstatte vann med etylenglykol. Dessuten hindrer den alt som heter innvendig korrosjon i motoren. Væsken kom i mer vanlig bruk rundt år 2000, og er som regel basert på moderne varianter av etylenglykol med noe attåt. Den har derfor høyere kokepunkt enn de vannholdige væskene, gjerne rundt 350 grader C.

De vannfrie ble selvsagt utviklet for å unngå problemet med kjølevann som koker. Poenget er nemlig at når vannet koker beholder det bare fire prosent av sin varmeledningsevne. Dette kan gi overoppheting og permanent motorskade.

Vannfri kjølevæske har også miljømessige fordeler, fordi den reduserer behovet for kjølevifte-effekt og dermed senker drivstofforbruket. Dessuten er det lite behov for utskifting av den, slik at mengden skadelig avfall reduseres. Slik kjølevæske kan være av stor betydning særlig for eldre biler uten trykksatt kjølesystem, der det har vært nødvendig stadig å etterfylle med vann fordi det koker bort, noe som tynner ut kjølevæsken og reduserer kjøleeffekten.

Mange klassiske biler bruker nå bare vannfri kjølevæske. Og det er ikke noe i veien for at du selv kan investere i en slik. Hør med merkeverkstedet først, eller importørens tekniske avdeling.

NB: Det er verd å merke seg at når etylenglykol brukes i et kjølesystem så kan stoffet bli gjort om – oksidert – til fem ulike organiske syrer. Dette er selvsagt skadelig for motoren.

Det forekommer frostvæske med tilsatt inhibitor for å unngå dette. Enda en gang bør du snakke med verksted eller importør. Det er et sant slit å være oppegående bileier …

Les også: Kulda og batteriet – her er fem tips for å unngå startvansker

  • Arkiv

  • PHP Code Snippets Powered By : XYZScripts.com