Om du kler av et riktig gammelt bilsete finner du stålrør og sau. Stålet bygget ramme og fjærer, og saueull var polstring. Så kom skumplast og verden ble ny …
Bildet øverst og nedenfor: En av de første med PUR-skumseter sto i den futuristiske Citroën DS 19 i 1957.Det var tider, det! I Pallas spanderte de plysj-setetrekk i fransk velur, rene salongen! (Begge fotos: Citroën)
Av Stein Bekkevold
Da kjemiprofessor Otto Bayer på 1930-tallet hadde grublet hardt, og etter 1. verdenskrig fylt laboratoriet med en mengde ulik skumplast – og endelig hadde fått til blærer med tynne vegger og god fasthet og fjæringsevne pluss slitestyrke, jublet bilbransjen.
Nå kunne de støpe setets innmat av PUR-skum, polyuretan – og kle det med en annen plast, som Skai fra K. Hornschuh AG, alt mens dyre engelske merker fortsatt brukte skotsk saueull trukket med kalveskinn …
Kjapt ble billig og lett PUR omfavnet av bilbransjen. Setekjernen var nå tøff skumplast og utenpå kunne du få det du ville. Citroën brukte luksusplysj i DS Pallas.
Herr professor Bayer viste sitt skum i 1952, og så ble bilseter noe helt annet, lettere, billigere og mer slitesterke. (Foto: Bayer)
1937
Otto Bayer laget sin første egentlige PUR i 1937. Den var bedre enn vanlig plast som ble laget med polymerisering av ymse olefiner for å omgå Carother´s patenter.
Tidlig arbeid ble fokusert på fibre og fleksibelt skum, og PUR ble brukt i fly under 2. verdenskrig. Poly-isocyanater kom i 1952, og fleksibelt PUR-skum kom i 1954 ved å kombinere toluen-di-isocyanat (TDI) og polyester-polyol. Disse ble også brukt til stivt skum, kunstgummi og elastomere.
Halvstivt skum
DuPont introduserte polyeter (uten s) som poly-(tetra-metylen-eter)-glykol i 1956. BASF og Dow Chemical kom med poly-alkylen-glykol i 1957. Polyeter-polyol var billigere, lettere å håndtere og mer vannbestandig enn polyester.
Union Carbide og MoBay kom også med PUR. I 1960 ble det laget 45 000 tonn fleksibelt PUR-skum. Utfordringen var å lage skum som var fjærende, holdbart og rimelig. Og da kom blåsemidler av klor-fluor-alkan, rimelige polyeter-polyoler og metylen-difenyl-diisocyanat (MDI) – og gjorde det mulig med stivere skum. I 1967 kom poly-isocyan-urat stivskum, med bedre termisk stabilitet.
I 1960-årene ble sikkerhets-deler som instrument- og dørpaneler laget av halvstivt skum kledd med termoplast.
Setets innmat er ofte skummet polyuretan PUR og stivheten bestemmes av blærestørrelse, veggtykkelse og plast-type. (Foto: Bayer)
PUR
har mange bruksområder. Over 3/4 blir skum, 50/50 fleksible og stive. PUR er i dag en mengde typer med ulik stivhet, hardhet og tetthet. Fleksibelt skum med lav tetthet brukes i møbeltrekk, sengetøy, og bilseter.
Ulikt polyetylen og polystyren kan PUR lages av diverse materialer. Variantene gir polyuretan med ulike strukturer: Stivt og fleksibelt skum, og belegg, lim, egne blandinger og fibre som spandex og polyuretan-laminat. Skum står for to tredeler.
Plasten lages nå ved at et isocyanat reagerer med en polyol. Hæ? Isocyanat og polyol? Ja: Såpekokere lager isocyanat ved å reagere aminer med fosgen. Polyol er en organisk forbindelse med flere typer hydroksyl.
Såpekoking på ingeniørnivå. Om noen lurer.
