Kloden vi bor på blir stadig varmere. En av årsakene er at luftlaget over oss – atmosfæren – holder tilbake varme som solen sender inn. Fire gasser er viktige her, i rekkefølge: vanndamp, metan, karbondioksid og freon.

Av Stein Bekkevold

Vanndamp er det solen selv som lager mest av, ved å varme opp vann. Skyer er effektive varmesamlere, alle vet at en åpen nattehimmel gir kaldere luft. Metan fra ting som går i oppløsning er nummer to, og denne gassen er 21 ganger flinkere enn CO₂ til å holde på varmen. CO₂ kommer som er reaksjon når vi brenner noe som inneholder karbon, kullstoff. Jo mindre karbon din bil forbrenner, desto lavere utslipp av CO₂ får du.

Det ser altså ut til at om vi skal dempe oppvarmingen av kloden, må vi kjapt sørge for å senke utslippene av metan og CO2. Det eneste du som bileier kan gjøre, er å kjøre mindre, saktere og skaffe deg en bil med gjerrig motor. Eller en elbil. Grunnen til at elbil kan være smart, selv om Norge noen ganger får strøm fra gass- eller kullkraftverk, er at det er mye lettere å drive med storskala fangst av CO₂.

Sånn går det til:

Det smarte er altså å fange og lagre CO₂ fra større industri og kraftproduksjon, som sement-, metall- og avfallsindustri, og kraftproduksjon fra naturgass og kull. Dette er store lokale kilder med høye utslipp, og gassfangst kan gjøres med smarte kjemiske prosesser. Metoden baseres på kjemikalier der de bruker aminer som binder seg til gassen før den slipper ut. Dette gir null i utslipp. Aminer er nitrogenholdige stoffer med kjemiske egenskaper som minner om ammoniakk.

Karbonfangst kalles CCC, og er helt nødvendig skal verden fortsatt drive med noe. For å fange gassen brukes rensekjemikalier som kobler seg til den. Så må gassen skilles, så vi får ren CO₂. For så å skille ut CO_2, varmes kjemikaliene kraftig opp slik at gassen slipper taket. Da står vi med to produkter: Ren CO₂ som er lett å håndtere, og kjemikaliene som kan brukes om igjen.

Det er det å skille rensekjemikalier og CO₂ som er dyrt, fordi det krever mye energi. CO₂-rensing er derfor mest lønnsomt i industri-prosesser som gir overskuddsvarme, for da kan jo energien brukes til renseprosessen.

I prosjektet Solvit har norske forskere utviklet et mobilt testanlegg. Anlegget har testet fangst i bedrifter innen gass- og kullkraft, raffineri, avfallsforbrenning og sement. Forskerne har kjørt tester i seks pilotanlegg i Tyskland, Skottland, USA og Norge, og vurderte 90 ulike kjemikalie-blandinger, før de fant den beste. Så nå er teknikken klar, bare Ola kunne bruke noen milliarder oljepenger på å sette den i storskala bruk – og dermed kraftig senke produksjonen av klimagass.

Les også: Bensin- og dieselbiler vil dominere lenge ennå