Frank Williksen
Mobil +47 922 61 064

Bilgal journalist som interesserer seg for alt med hjul og motor.

Les mer om meg

Ladbar hybrid – hva er poenget?

P90400020_highRes_the-new-bmw-128ti-09
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on email
Tips en venn

Bildet over: BMW bygger solide biler – noen av de store som fullhybrid, og denne er heller ikke særlig lett, men er jo nydelig å kjøre. Og den klarer seg svært godt i Euro NCAPs tester. De fleste modellene har stort kraftoverskudd og UP sies å ha et godt øye til dem …. (Foto BMW)

Ladbar hybrid er det siste; bilfabrikkene har for lengst kastet seg på miljøkarusellen og bygger hybrider så det står etter. Men er alle like bra? Og hva er en ladbar hybrid? Og hva er en mild hybrid?

Av Stein Bekkevold

For å ta det siste først: En mild hybrid er en svak hybrid. Her driver en elektromotor/generator bilen via veivakselen som den – ved behov for ekstra dreiemoment og trekkraft, kan koble seg til med et drev eller en reim over en clutch.

De milde hybridene har bare lademulighet via motor/generator ved kraftoverskudd, og/eller når bilen bremser.

De ladbare hybridene har større batterier og kraftigere elmotor. De nyere for året har en elektrisk rekkevidde på. 50 – 100 km. De passer godt for eiere som stort sett driver med småkjøring, som sjeldnere drar på langtur, og som har lademuligheter.

Men se her

Ladbare hybrider får høyere drivstofforbruk om batteriet ikke lades utenfra, eller ved lengre turer når batteriet går tomt. Har du ikke lademulighet hjemme, eller kjører mye langtur, forsvinner altså fordelen. Betegnelsen hybrid brukes for øvrig der du får kraft til fremdrift fra to forskjellige kilder. Disse er en eller flere elektriske motorer, og en bensin- eller dieselmotor.

Begrepene plug-in hybrid og ladbar hybrid blir ofte brukt om hverandre, men de betyr det samme. Ladbare hybrider kan lades fra en ekstern strømkilde, og på den måten fungere som elbiler på normale distanser. El-rekkevidden kan ligge rundt 45 – 60 km etter den realistiske målemetoden WLTP.

Da den kom måtte fabrikkene oppgi realistisk rekkevidde og ikke lenger bruke brutto, som kunne ligge 15-20 prosent høyere. En ikke ladbar hybrid har et vesentlig mindre batteri sammenlignet med en ladbar, og samtidig mye kortere el-rekkevidde.

Volvo melder om stor interesse for den ladbare hybrid-utgaven av XC 40. (Foto: Frank Williksen)

Ikke-ladbar hybrid

Tradisjonelle hybridbiler, kalt ikke ladbare, mildhybrid eller selv-ladbar hybrid, har alltid relativt små batterier og kan bare kjøre kortere distanser på ren strøm, kanskje bare et par kilometer – i lav fart. De kan altså ikke lades fra en ekstern kilde. Batteriet må lades ved hjelp av energi bilen selv produserer gjennom bruk av forbrenningsmotorene, eller som nevnt ved regenerering ved nedbremsing.

Forbruk og CO2-utslipp skal nå oppgis etter de EU-regler som gjaldt ved typegodkjenningen. Tallene angir da en bil med grunnleggende konfigurasjon, og det forbruket tar hensyn til ulik størrelse på hjul, dekk og ekstrautstyr.

Bileksempler

Et eksempel på ladbar hybrid er BMW 430 3 sedan, en lang bil som kjøreklar veier 1.910 kg. Den har en toliter på 135 kW og 300 Nm i moment. Pluss en elmotor på 80 kW og 265 Nm, summene gjør at bilen går som ei kule.

Batteriet av type Li-Ione skal klare 66 km per lading ved el-kjøring. Det har brutto kapasitet 12 kWh, og ladetiden fra en (BMW) veggboks er 3,6 timer med 3,7 kW over 16 ampere system. På el går bilen i 140 km/t ifølge fabrikken.

Modell X3 er litt større, og trenger du en sånn kan sikkert en ivrig selger gi deg et vell av data. De kan du jo sammenligne med dataene ovenfor …

Om du ikke behøver noe større enn en X1 har du tallene her: vekt 1.820 kg (BMW er tunge, solide biler), 1,5 liters motor på 92 kW med moment 220 Nm, elmotor 70 kW og 385 Nm så også denne går som ei kule, typisk BMW. Elektrisk rekkevidde er her 57 km, batteriet holder 10 kWh, og lades på 3,2 timer fra veggboksen.

En annen ladbar hybrid er Ford Kuga som ikke er noen liten bil, den er 4,6 m lang. Kuga har en 2,5 liters bensinmotor og en elmotor, de gir i sum 165 kW med et batteri på 14,4 kWh og elektrisk rekkevidde 56 km. Ladetid med vegg-montert lade-boks fra Ford er 3,4 timer.

Med sin nye Kuga lansert Ford en ladbar hybrid med interessante egenskaper – ikke minst et oppsiktsvekkende lavt bensinforbruk selv når hybridbatteriet var tomt. (Foto: Frank Williksen)

En nyhet fra Ford er Fiesta med en-liters ganske oppskremte bensinmotorer på 125 eller 155 forbudte hk (du kan jo gange med 0,74 …) og dette er en mild-hybrid 48 volts starter/generator som via en drivrem kan gi deg 20 Nm ekstra skyv når du trenger det. Enda en IKKE ladbar hybrid, altså. Om vi forsto fabrikken rett.

Og Toyota, som var først i verden med en hybrid (Prius) alt i 1997, og som kom med en ladbar alt i 2012, fortsetter med teknikken. Om bilene sier de selv at du kan spare inn merkostnaden ved å lade hyppig. Du kan regne med 10 til 30 kroner hver gang avhengig av strømpris og batteristørrelse. Og du kan spare ca. 6.000 kroner per år (300 dager á 20 kroner), om du lader en gang per dag.

Etter Prius Plug-in Hybrid som ble produsert for første gang i 2012, og Prius Hybrid som kom allerede i 1997, har de gjort erfaringer med forbruket. Prius Plug-in er typegodkjent med et forbruk på 0,21 l/ mil, mens den vanlige versjonen bruker 0,39 l/ mil. Dette er basert på at 60-80 prosent av bruken er elektrisk – i den offisielle kjøresyklusen. Det er forutsatt at bilen lades en eller flere ganger daglig, og sjelden kjører lange turer.

VW kommer med to nyheter i skrivende stund: To nye, ladbare Golf eHybrid får batteri på 13 kWh. Det gir Style eHybrid med 204 hk og 350 Nm dreiemoment en elektrisk rekkevidde på inntil 71 km (WLTP). Golf GTE eHybrid vil få 245 hk og 400 Nm dreiemoment, og en elektrisk rekkevidde på inntil 52 km (WLTP). Som du ser roter de fortsatt med forbudte hk men du kan gange med 0,74 så får du kW. VW tror vel ikke at du kan regne.

Ikke nytt

Nå er ikke hybrid-drift noen epokegjørende teknisk nyhet, slike systemer har eksistert lenge. Tog har hatt dieselelektrisk drift i årtier, ikke minst fordi man bygget hel-elektriske tog for elektrifiserte linjer, og brukte de samme togsettene på de gamle damplinjene – her i landet bl.a. på Sørlands- og Dovrebanen, og da med dieselmotor som via generator ga strøm til de elektriske motorene.

I skip har hybrid drift også vært i bruk ganske lenge, ikke minst fordi de da kunne plassere motorer og generatorer midt i skipet og sette elektromotorer som drev propellere (pods) i hver ende av skipet.

Det kan godt tenkes at vi kommer tilbake til bilhybrid-fenomenet etter hvert, særlig når (eller om) det kommer lettere, rimelige biler med fullt ladbar hybridpakke.

 Stein Bekkevold er bil- og fly-ingeniør og har tidligere arbeidet ved Saab AB i Linköping (fly) som konstruktør og i Teknisk Ukeblad som fagredaktør/sjefredaktør.

Les også: Jo, ladbar hybrid kan være en god ide

  • Arkiv

  • PHP Code Snippets Powered By : XYZScripts.com